Kategorier

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.

Nytten av Honning

NYTTEN AV HONNING
Mesteparten av de tingene vi foretar oss i livet er resultater av gammel vane.
Selv maten vi spiser er for en stor del vanemessig. Vi har en inngrodd
respekt for bienes visdom på det ernæringsmessige området. Biene flyr ut på
mark og eng og velger de stoffene som skal til for å få en fullkommen føde.
Biene følger aldri nymotens påfunn. Med et ufeilbarlig instinkt snuser de opp
kvaliteten i de blomstene biene oppsøker for å skaffe seg en gudedrikk.
Biene vet hvor og når blomstene ikke holder mål og flyr videre til andre.
Av og til kan man høre det gamle ordtaket : “Vi er nødt til å stole på ett eller
annet, hvorfor ikke på biene “? Det er så sant som det er sagt !
Honningen kan fylle de hullene som kan oppstå i den daglige kosten. Folk
som kjenner honningens næringsverdi, spiser den mer regelmessig enn de
som bare har en anelse om det. En lege som av egenerfaring vet hva
honningen kan utrette i en menneskekropp, anbefaler den mer enn gjerne
når legen tilrettelegger dietten for en pasient.
Det er ikke bare en teori, for det er nemlig bevist at bakterier ikke kan leve i
nærheten av honning. Dette fordi honning er en ypperlig kaliumkilde. Kalium
trekker fuktighet ut av bakteriene, noe bakteriene ikke kan leve uten. Ved
landbruksskolen i Colorado besluttet bakteriologen Dr. W. G. Sacket å sette
honningen på prøve. Han trodde faktisk ikke at honningen ødela
sykdomsbakterier. I sitt laboratorium la han forskjellige sykdomsbakterier i
ren honning og ventet. Resultatet forbauset han. Innenfor noen timer, eller
høyst et par dager, døde alle mikroorganismene. De bakteriene som
fremkaller tyfoidfeber døde i løpet av 48 timer. Andre lignende bakterier,
såkalt A og B-tyfus, døde etter 24 timer. En mikroorganisme som ble funnet i
tarmene og i vann, (den lignet en tyfoid-basill), døde i løpet av 5 timer.
Bakterier som forårsaker kronisk bronkitt-lungebetennelse døde den fjerde
dagen. Det samme var tilfelle med de spesielle bakteriene som står i
forbindelse med en rekke sykdommer som for eksempel
bukhinnebetennelse, pleuritt og verkebyller.
Dysenteribasiller ble tilintetgjort på 10 timer. Forsøkstasjonen har gitt ut en
brosjyre vedr. basiller og bakterier.
Men Dr. Sacket var ikke alene om å eksperimentere. De samme prøvene ble
foretatt og bevist av Dr. Sturtevant, bakteriolog ved det entomologiske
institutt i Washington. Dessuten av Dr. Lockhead ved en bakteriologisk
avdeling i Ottawa og en rekke andre.
Det er også fastslått at huleboerne i sin tid brukte honning. En bikube ble
funnet og en nysgjerrig sjel smakte på den gylne væsken. Han likte smaken
og tok derfor bikuben med hjem til familien. Familien ble begeistret og
dermed begynte huleboeren å gå systematisk på jakt etter steder hvor biene
samlet og lagret honning.
1
NYTTEN AV HONNING
Bjørnen er også honningelsker.
Den honningen som biene lager av blomstersaft var i årevis den eneste føde
av ren søtningsgrad som mennesket kunne skaffe seg. I senere tid har det
vært mange erstatninger for honning på våre spisebord. Honning er imidlertid
fremdeles det eneste søtstoff med livgivende egenskaper som ikke finnes i
noe annet. Kroppen har mineralbehov som må til for å etablere og bevare en
god helse. La oss se på mineralinnholdet i honning med henblikk på dette
behovet. Vår gjennomsnittskost har tydelig mangel på de nødvendige
mineraler. Alt for mange næringsstoffer er frarøvet sine naturlige mineraler
gjennom tilberedning og er devitalisert når vi får dem. Vi bør vite hvilke
mineraler vi mangler i den daglige kosten og hvordan vi kan erstatte dem.
Jern, kobber, mangan, kalium, natrium, silisiumdioksid, fosfor, klor,
kalsium, aluminium og magnesium finnes alle i honning.
De er avledet av jorden der plantene vokser og har passert gjennom planten
og blitt til saften som er det stoffet biene bruker til for å lage honning. Derfor
varierer honningens mineralinnhold i samsvar med jordens mineralinnehold
på plantens voksested.
I årenes løp har ernæringseksperter miskjent mineralene i honning ut fra den
forutsetning at mengden var for liten til å spille noen rolle. Nå vet man
imidlertid at menneskets kropp trenger utallige mineraler i ørsmå mengder for
å holde seg i balanse. Honning inneholder mineraler i omtrentlig den rette
mengde til å tjene et normalt menneskes behov. Professor H. A. Schuette
ved kjemiavdelingen på universitetet i Wisconsin, har dette å bemerke om
honningens mineralinnhold :
Av de nye mineraler som kobber, jern og mangan, er det tilsynelatende en
større mengde i mørk honning enn i lys. Fra et ernæringsmessig synspunkt
er jern viktig på grunn av sin relasjon til fargestoffet i blodet, såkalt
hemoglobin. Vi bygger hemoglobin av maten vi spiser og hemoglobinet har
stor betydning fordi det fører surstoff til kroppsvevene. Hemoglobinet kan ikke
holde på surstoffet hvis det ikke er jern til stede.
Kobber synes å utløse de terapeutiske kreftene i jern, ved å gjenoppbygge
hemoglobinet i blodet hos anemipasienter. Med andre ord kobber øker
virkningen av jern. Vi kjenner ikke ennå fullt ut virkningen ved å tilføre maten
mangan, men vi vet nok om det til å forstå at det er et verdifullt tillegg til
kostholdet. Noen mener at manganfunksjonen er mer eller mindre vekslende
med kobber, eller et tillegg til det, idet mangan også hjelper til ved dannelse
av hemoglobin. Andre hevder derimot at når det gjelder oppbygging av
hemoglobin, får jernet utelukkende hjelp av kobber. Men de finner også bevis
i andre forbindelser som støtter deres påstand om at mangan har en meget
spesiell funksjon vis a vis ernæringen.
2
NYTTEN AV HONNING
Hva er vitamininnholdet i honning?
Da det er et fullendt naturprodukt må det forventes å inneholde vitaminer.
Pollen i mange blomster har et høyere innhold av C-vitamin enn noen annen
frukt eller grønnsak. Honning innholder pollen. Derfor vil honning med den
største mengden åpenbart ha forholdsvis mer C-vitamin enn andre. En av de
mest forbausende kjensgjerninger, er at honning er et ypperlig hjelpemiddel
for vitaminer. Dette er ikke tilfelle for frukt og grønnsaker. Spinat taper for
eksempel 50% av C-vitamininnholdet 24 timer etter at den er plukket. Frukt
tapper en stor del av vitamininnholdet under lagring. Som de fleste
næringsstoffer med høy sukker – gehalt, er også honning fattig på tiamin,
men innholder bra med riboflavin og nikotinsyre. Dessuten innholder honning
alle de vitaminer som kostholdseksperter finner nødvendig for helsen.
Rørsukker og stivelse må gjennom en omdannelsesprosses i tarmenes
enzymvirksomhet for å omgjøres til vanlig sukker. For honningens
vedkommende er denne prosessen allerede gjort, ved hjelp av bienes
sekresjoner fra spyttkjertlene. Biene omdanner sukkeret i blomstersaften til
de alminnelige sukkertypene levulose og dextrose og gjør det unødvendig for
menneskenes tarmer og utføre dette arbeidet. På den måten sparer en
maven for ekstra arbeid. Den kjensgjerning at honning er fordøyd sukker
spiller ikke så stor rolle for en sunn kropp som kan fordøye sukker. For
mennesker med dårlig fordøyelse, eller for dem som mangler de 2 enzymene
invertase og amylase, kan honning hjelpe til i omdannelsesprosessen.
Honning er en kjærkommen variasjon og en apetittvekkende spiss på
måltidet, den er oppbyggende føde spekket med de tingene koppen trenger
for å bygge og gjenoppbygge seg selv. Honning stimulerer energien, og bør
derfor nytes til frokost for å gi den påkrevde energi til å starte dagen med.
La oss ramse opp fordelene ved honning framfor annet sukker :
1. Den irriterer ikke fordøyelsesorganene.
2. Den blir assimilert lett og hurtig.
3. Den dekker hurtig kravet til energi.
4. Den setter sportsfolk og andre som belaster energien i stand til å
gjenvinne kreftene i en fart.
5. Av alt sukkeret er honning den beste for nyrene.
6. Den har en naturlig og laksativ virkning
7. Den har verdi som beroligende middel for kroppen
8. Den er lett å få tak i.
9. Den er forholdsvis billig.
3
NYTTEN AV HONNING
Men toppen er at honning har så stor medisinsk verdi. Dr. H. A. Schuette er
interessert i honning fordi han gjennom studier og eksperimenter er
overbevist om at honning hjelper til med å leve livet fra vuggen til graven.
Hvor kan man ellers finne et så beroligende middel for nervene ?
Spiser man honning daglig, demper det nervene på rasehesttypen av
mennesker. Honning gjør bare godt, den skader aldri kroppen.
Hvor ellers finnes et søtstoff som gir så god nattesøvn ?
Honning er en lindring for maven. Den tar knekken på en plagsom forkjølelse.
Den lindrer giktsmerter.
Dr. H. A. Schuette henviser til en lærerinne som var overbegeistret på grunn
av virkningen honning hadde på hennes gikt. Hun hadde gått lenge med
store smerter og hun hadde resignert fullstendig. Hun ble overflyttet til et
annet skoledistrikt og her bodde hun hos en bondefamilie. Honning var
standard søtstoff i denne husholdningen. Ved slutten av første skoleår var
gikten så å si forsvunnet. Det kan skyldes at mangel på kalium ble avhjulpet
gjennom honning. Honning kan på mange måter gjøre alderdommen mindre
vanskelig. Det er sørgelig når eldre mennesker forteller at de kjøper hvitt
sukker fordi dette er billigere enn honning. Man må innse at en god helse
oppnås ikke uten videre. Helsen må opptjenes. I det lange løp må vi betale
enten kjøpmannen eller apotekeren. Når vi blir syke oppdager vi at pengene
vi har inntjent på maten må brukes til medisin for å forsøke å få helsen
tilbake. Ved å kjøpe riktige næringsstoffer som for eksempel honning, kan vi
helsemessig score noen mål.
Honning i spebarnsføden.
Naturligvis er morsmelk den aller beste føden for barnet. Men denne
naturføden er ofte mangelfull så vel kvantitativt som kvalitativt for barnet, især
etter som det blir eldre. Da må barnet få oppspedd kumelk istedenfor eller
som tillegg til morsmelken. Man har brukt forskjellige søtstoffer for å tillempe
kumelken mest mulig etter barnets behov. Det sukkeret som er mest brukt til
dette formål er druesukker og dextrimaltose. Søtingen er ofte den største
vanskeligheten. Maissirup har også vært brukt, men mange spebarn tåler
ikke dette søtstoffet. Et naturlig søtstoff er langt mer å foretrekke. Honning er
det beste naturlige søtstoffet. De fleste spebarn tåler det og foruten å være et
søtstoff, forsyner det melken med et ekstra tillegg av mineraler og dessuten
små mengder eggehvite. Honning har en antiseptisk og mildt laksativ
virkning. Foruten disse fordelene, har honning også en fin smak som skjerper
appetitten. Men det viktigste er nok at honning forsyner barnet med den
sammensetning av mineraler som skal til for at kroppen skal kunne vokse.
Senere undersøkelser viser at honning er mye bedre enn begge disse. Nå for
tiden later det til at mange mødre ikke er i stand til å amme sine barn. Dette
gir legen ansvaret for å komponere en diett som passer barnets behov.
4
NYTTEN AV HONNING
Noen spebarn er veldig svake, noen er allergiske ovenfor visse stoffer, mens
andre er robuste og tilsynelatende tåler det meste. Forskjellen mellom disse
er et problem som det til tider er vanskelig å løse.
Disse studiene av honning i forbindelse med barnemat har også fått støtte av
Dr. Hayack og Dr. Tangary ved universitetet i Minnesota, og av Dr. Schultz
og Dr. Knott ved universitetet i Chicago.
Følgende sitat er hentet fra Schultz og Dr. Knotts bok :
“ I våre studier av den sammenlignende verdi av forskjellige kullhydrater i
spebarnsføden, brukte vi honning sammen med andre sukkertyper. To
grupper barn ble brukt til å avgjøre virkningen av forskjellige sukkertyper :
4 barn fra 7 til 13 år, og 9 spebarn fra 2 til 6 måneder. Vi ga barna utvannet
sukker, så tok vi blodprøver og bestemte sukkerinnholdet 15 min. etter
måltidet, 30 min., 60 min., 90 min., og 120 min. Når sukkeret er suget opp fra
tarmene, kommer det inn i blodomløpet og blir ført til leveren for å danne
glykogen. Hvis kullhydrater blir spist i større mengder enn leveren kan lagre
som glykogen, blir det overflødige forvandlet til fett i vevene og avleire seg
som sådant. Meget interessante resultater er oppnådd med honning.
I løpet av de første 15 min. var honningen absorbert, raskere enn alle
sukkertyper vi hadde undersøkt, bortsett fra druesukker. Honning overfylte
ikke blodet med overflødig sukker. Denne reaksjonen skyldes antagelig
kombinasjonen av de to lettfordøyelige former for sukker, dextrose og
levulose. Honning blir hurtig opptatt i kroppen på grunn av dextroseinnholdet,
mens levulose absorberes litt etter langsommere. Levulose er derfor i stand
til å vedlikeholde blodsukkeret. Honning har den fordelen framfor sukkertyper
som inneholder større mengder dextrose, da det ikke bevirker at blodsukkeret
stiger til høyere mengder enn kroppen kan ta seg av. Honning er lett
tilgjengelig, den er appetittvekkende og lett fordøyelig og derfor er den en
form for kullhydrater som passer bra for spebarn.”
Takket være disse oppdagelser begynte Dr. Schultz og Dr. Knott og studere
muligheten av å bruke honning som søtstoff i spebarnsmaten. De begynner
sin avhandling over emnet med disse ordene :
“ Selv om honning har vært kjent siden tidenes morgen, synes betydningen
av den å ha avtatt etter som sivilisasjonen har gått framover. I lys av den
kjensgjerning at honning er et produkt ferdig til bruk uten kunstig behandling
og at honning består av to sukkertyper som kroppen opptar med største
letthet, er det merkelig at den ikke har vunnet utbredelse, især når det gjelder
spebarnsføde og barnemat. “
For å utnytte honningens mange fortrinn i spebarnsføde bruker man 1-2
teskjeer i 240gr. Væske. Hvis barnet får forstoppelse, bør man gi barnet nok
en halv teskje honning. Hvis barnet på den annen side får løs mave, må en
minske rasjonen. Barn som får honning får sjelden kolikk. Den absorberes så
hurtig at det ikke blir tid til gjæring.
Her er noen eksempler på tilstander som har blitt kurert med honning.
5
NYTTEN AV HONNING
Honning og sengevæting
Det forbauser kanskje noen at folkemedisin anser honning for å være det
mest effektive legemiddel til å forhindre sengevæting hos barn. Hvis dette
fortsetter etter at barnet er fylt 3 år, blir sengevæting et problem. Likevel er
det et av de alminneligste tilfeller blant barn, og det er plagsomt både for barn
og foreldre. Når leger blir spurt om hva som kan gjøres sengevæting, svarer
de som oftest at man må se tiden an, barnet kan vokse den slags av seg.
Dette viser at man tidligere ikke kjente til noe bestemt legemiddel.
Symptomene på sengevæting er klare . I de fleste tilfellene har barna det til
felles at de må late vannet hyppig i dagens løp. Som regel er disse barna av
typen veddeløpshest; meget følsomme ovenfor ting som hisser dem opp. De
fleste klarer å kontrollere blæren om dagen før de er 2 år gamle og et par
måneder senere holder de fleste seg også tørre om natten. Sengevæting
forekommer som regel 1-2 ganger hver natt og kan begynne selv om de
tidligere har hatt kontroll.
Noen barn våkner når de tisser i senga eller like etterpå, andre sover videre
uten å merke det. De fleste barn har ofte livlige og behagelige drømmer like
før, eller mens de væter senga. De drømmer gjerne at de sitter på toalettet
eller andre steder som er bestemt for urinering. Disse drømmene er så
levende, at barna etterpå påstår at de sto opp, gikk på badet og tisser der.
Det er nesten alltid nervøsitet med i bildet når barn er sengevætere. I tillegg
biter de ofte negler, er lunefulle, suger på tommelen og snakker barnslig.
Folkemedisinen deler behandlingen av sengevæting i 2 deler :
Forhåndstrening og aktiv behandling. Den forebyggende behandlingen
hjelper av og til. Den består i å trene opp kontroll over blæren, og bør
begynne i 1 årealderen. Når barna er blitt 2 år, vil de fleste si ifra når de må
late vannet. Når vi skal utarbeide en virksom behandlingsmåte, søker vi et
terapeutisk middel som kombinerer evnen til å tiltrekke vann og holde på det,
med en beroligende virkning på barnets kropp. Dette hjelpemiddel må egne
seg til langvarig daglig bruk, eller til bruk om nødvendig bare til visse tider.
Det viktigste av alt er at barnet godtar det. Folkemedisinen finner at disse
kravene blir dekket av honning. Da honning er hygroskopisk , er den i stand
til å suge til seg og kondensere fuktigheten fra luften. Levulosen i honning har
den største tiltrekningsevne for fuktighet av alt sukker. Denne evnen til å
suge opp fuktighet kan man lett iaktta i brød og kaker som inneholder
honning. De holder seg nemlig fuktige og velsmakende i lang tid. For best
mulig å utnytte denne evnen til å suge opp, kondensere og holde på
fuktighet, bør honning aldri oppbevares i kjøleskap eller i kjeller. Et tørt og
ikke alt for varmt sted og et tettsluttende lokk passer best for honning. Noe av
det nyttigste man kan anvende honning til er i barnemat, da honning trekker
til seg og holder på fuktigheten i barnekroppen mens barnet sover, slik at det
ikke væter seg.
6
NYTTEN AV HONNING
På denne måten blir også nyrene skånet fordi honning holder på fuktigheten.
Hvis barnet for eksempel har vært i barneselskap og har drukket mye brus
og også er en del oppspilt, de kan man forstå hva en skje honning før
sengetid er i stand til å utrette.
Når man har lært å beherske barnets sengevæting med honning, prøver en
gradvis å kutte ned. En vil snart forstå forskjellen på en trygg og en uttrygg
natt. Derfor er det lurt likevel å ha honning i reserve.
Honning som sovemiddel.
Enkelte mennesker tror at søvnen vil melde seg om de ligger med øynene
lukket og tenker seg en diger tavle. I tankene tegner de med største omhu et
stort 3-tall med en kost dyppet i hvit maling. De maler uhyre langsomt og når
de er ferdige starter de på nytt. De fleste sover før de har malt ferdig for
tredje gang. Andre prøver å slappe av ledd for ledd og mener at det hjelper.
Folkemedisinen betrakter honning som det aller beste sovemiddel. Hvis en
har problemer med å falle i søvn, eller hvis en har lett for å våkne igjen, bør
en ta honning til hjelp. Ta 1 strøken spiseskje med honning hver kveld og du
vil oppdage at det hjelper. Etter hvert vil du merke at du må ha sovnet i det
øyeblikk du la hodet på puta. Men det går ikke fullt så lett for alle mennesker,
naturligvis. Men det er forsøket verdt.
En gammeldags hostemedisin.
Hvis man er plaget av hoste, bør en bruke denne medisinen som er
mangfoldige generasjoner gammel og virker like godt i dag som den har gjort
i alle år.
La en sitron koke svakt i 10 min., da mykner den slik at det kommer mer saft
ut av den og det mykner også skallet. Del sitronen i to og press ut saften. Hell
saften i et vanlig vannglass sammen med 2 spiseskjeer glyserin (ca.30gr.)
Rør godt om og fyll opp med honning. Eplesaft kan også brukes. Dosen må
du selv bestemme etter hosten. 1 teskje inntil 5 ganger pr. dag ved kraftig
hoste, antallet pr. dag minskes etter som man blir bedre. Er hosten slem om
natten tar en noen ekstra skjeer.
Rør alltid godt om i glasset før de tar medisinen. Denne hostemedisinen har
ingen bivirkninger, den kan tas av barn så vel som av voksne og den lindrer
der andre hostemedisiner slår feil.
7
NYTTEN AV HONNING
Kontroll av muskelkramper
Av og til blir vi kanskje plaget av irriterende rykning i øyelokkene eller i
munnvikene. Det kan rettes på ved å ta 2 strøkne teskjeer honning til hvert
måltid. Dette vil da forsvinne i løpet av kort tid. Kramper i kroppsmusklene
forekommer fra tid til annen. 2 strøkne teskjeer før hvert måltid i en uke og
gjenta dette hvis krampene kommer tilbake senere.
Honning for brannsår
I folkemedisinen har man lenge brukt honning som en meget vellykket
behandling av forbrenninger. Honning på brannsåret lindrer smerter og
hindrer at det danner seg vabler. Såret blir hurtigere leget.
Ernæring for idrettsfolk
Lloyd Percival ved sportsinstituttet i Canada skrev en artikkel i American-
Bee journal og i den forteller han hva folk som lever i nær kontakt med jorden
har lært om bruken av honning. Sitatet fra denne artikkelen er ganske
omfattende, da gymnastikk og idrett i dag spiller en stor rolle i det å bygge
opp styrke, energi og utholdenhet i sine avdelinger.
Sitat:
Idrettsskolen har gått aktivt inn for å oppspore honningens verdi i idrettsutøverens
kosthold og den har drevet organiserte undersøkelser helt siden
1951. Tidligere var skolen interessert i honning som energikilde, men hadde
ingen organisert eller kontrollert undersøkelse som kunne gi spesialkunnskap.
Honning ble ganske enkelt akseptert som sunn føde, fordi den var
anerkjent over alt. Men etter som det ble spørsmål om den ideelle ernæring
før og etter sportsprestasjonene og videre metoder til å tåle anstrengelser
bedre, ble det aktiv interesse for å finne ut hvilke næringsmidler og drikker
som tjente denne situasjonen best. Et av de spørsmål som interesserte mest
var. Hva er den ideelle energiernæring ?. Hvilken mat eller sammensetning
uten å ødelegge fordøyelsen og uten skadelige bivirkninger ?.
Det ble foretatt en hel rekke studier og prøver. Det ble også satt i gang en
kampanje for å innhente opplysninger om erfaringer på det
ernæringsmessige plan blant andre sportsgrener. Resultatene av disse
prøvene og undersøkelsene ble en liste med gradering av de populære
energi skapende mat og drikkevarer i en skala fra 1 til 10 :
Honning 9
Druesukker 7,5
Maissirup 7
Brunt sukker 6
Hvitt sukker 4,5
8
NYTTEN AV HONNING
Følgende faktorer ble tatt i betraktning ved vurdering :
1. Målbare reaksjoner
2. Fordøyelighet
3. Kjemisk reaksjon (ph., etc.)
4. Den gjengse smak
5. Kaloriinnhold pr. måltid
6. Stimulerende for appetitten
7. Variasjon
8. Økonomi
9. Grunnstoffer
En analyse av undersøkelsene viser at :
1. Honning dekker på en ideell måte alle energibehov som skal til før
handlingen, den gir utholdenhet under øvelsene og den gir hurtig nye
krefter etter anstrengelsene.
2. Med sitt høye kaloriinnhold kan honning bygge opp energi med mindre
doser.
3. Den er uhyre populær (for ikke å si den mest populære) blant idrettsfolk,
takket være den delikate smaken.
4. Gjennomsnittelig liker idrettsfolk honning bedre enn noen annen
energikost og drikkevarer, av dem som er undersøkt.
5. Variasjonen gjør den populær, da den kan brukes på mange måter og
også i forbindelse med andre matretter og drikkevarer.
6. Den er ren føde, tilsynelatende fri for bakterier og irriterende stoffer.
Resultatet er at honning anbefales fordi :
1. Til måltider som skal gi energi til dysten.
2. Til bruk etter dysten.
3. Som en oppkvikker under hvilepause i kampens hete.
4. I det daglige kosthold, især til frokost for å gi energi til dagens krav.
5. Til søtningsstoff og pålegg.
6. Sammen med retter som fruktsalat, yoghurt, eggekremer, rispudding etc.
7. Som søtningsstoff til bakverk og matlaging.
8. Som råstoff til sukkertøy.
9
NYTTEN AV HONNING
Utholdenhet :
Idrettsfolk som deltok i utholdenhetsprøver, viste best kondisjon når de fikk
2 strøkne teskjeer honning 30 min. før prøven begynte. Dersom honningen
ble sløyfet, fant det sted en merkbar tilbakegang i resultatene.
Dette gjaldt prøver som :
Gjentatte hurtig løp på 50 m, med 5 minutters pause mellom hvert løp.
Sammenhengende løp med 1 km på 6 min. svømming i en lengde av 100 m,
med 10 min. pause imellom.
Middel mot tretthet .
Når idrettsfolk fikk honning etter en hard tørn, kom de hurtigere til krefter
igjen og kunne snart fortsette. Anmerkning : På grunn av den gode
virkningen, ble honning anbefalt for idrettsfolk som måtte studere like etter en
hard trening eller konkurranse. Erfaringen viste at honningen satte
studentene i stand til å lese bedre, fordi energien ble fornyet.
Middel til utholdenhet .
Idrettsmenn som fikk honning i hvilepausene ved hockey, kurvball og
fotballspill og under løp på stier i marken, hevdet at de fikk større energi og
følte seg mindre trette ved innspurten.
Hardt program .
Idrettsfolk som deltok i 2 konkurranser på 2 dager, meddelte at de følte seg
mer opplagt ved konkurranse nr. 2, når de hadde fornyet kreftene med
honning mellom første og annen del av programmet.
Mangel på energi .
Idrettsfolk som måtte trene eller delta i konkurranse etter skolearbeid (uten å
ha spist siden frokost), fikk honning ved lunsjtid. Dette gjorde at de ikke
manglet energi under øvelsene. De som klaget over mangel på energi utover
formiddagen, sa at de følte seg mye sprekere når de hadde fått honning til
frokostmåltidet.
Vektproblemer .
Honningrasjoner (12-16 teskjeer i løpet av dagen, ved måltidene og ved
leggetid), hindret vekttap som følge av tungt arbeid, eller ved langvarig
aktivitet. Når idrettsfolk var på slankekur, følte de seg mette når de fikk en
teskje honning som avslutning på måltidet. Det gjorde det mindre vanskelig å
slanke seg og ga dem styrke og utholdenhet.
10
NYTTEN AV HONNING
Konklusjon:
På grunn av erfaringer med honning over en periode på 4 år, hadde
idrettsskolen ingen betenkeligheter med å fastslå at honning er den ideelle
energikilde og at den jager tretthet på flukt. Den bør anbefales til alle aktive
idrettsfolk og til alle andre som ønsker å bevare en høy energistandard dagen
ut.
Bivoks som legemiddel
Bivoks er ypperlig som legemiddel ved visse forstyrrelser i åndedrettsorganene.
Det er selve vokskaken som blir brukt til dette, etter at all
honningen er fjernet. Nytten av å tygge på vokskaken består vesentlig i å
smøre hele åndedrettet og i tillegg til tyggingen hører også en daglig honningrasjon
med til kuren. Vokskaken er det viktigste, men hvis man av en eller
annen grunn ikke kan få tak i den, vil en teskje flytende honning som
avslutning på hvert måltid gi gunstig resultat.
Folkemedisinen har brukt honning som immunitetsmiddel, da den har vist seg
å ha en antiallergisk virkning. Naturens farmasøyter som har æren for dette
legemiddelt er honningbiene og folkemedisinen har ubegrenset tillit til deres
visdom. Folkemedisinens betraktninger når det gjelder betydningen av
bivoksen, bygger på at forstyrrelser i åndedrettsorganene er mangeltilstander
og hva som enn er det virksomme prinsippet i bivoksen, er det av den største
betydning for den normale utviklingen, samt vedlikeholdet av smøringen av
åndedrettsorganene. Resultatene av denne bivoks og honningkurren viser
seg å være ypperlig. Omtrent 90% av de som ble behandlet med dette
legemiddelet reagerte meget tilfredstillende innen 1-2 dager, ofte på meget
kortere tid. Folkemedisinen har æren for at det resultat at mennesker som
har spist honning til de var 16 år sjelden plages av forkjølelse, høyfeber eller
andre nesesykdommer. Den lærer oss også, at når vi tygger bivoks, gjør vi
åndedrettsorganene immune for et tidsrom på 4 år. Det er betryggende å
kunne tilføye at om man ikke har spist honning de første 16 år, så er det ikke
for sent å begynne nå. Resultatene viser at honning fremdeles er i stand til å
skape normal funksjon i åndedrettsorganene. Det egentlige prinsippet i
bivoksen har ennå ingen farmakolog som har studert den, vært i stand til å gi
svar på. Den saften biene suger ut av blomstene er lettfordøyelige sukkerforbindelsene;
dextrose og levulose. Det er denne saften som kalles
honning. I tillegg finnes det forskjellige mengder av sakkarin, dekstrin, malt
og andre mer sjeldne sukkersorter og dessuten mineraler. De syrene man
har funnet er maursyre, eplesyre, sitrussyre, plantesyre og amin. Videre
inneholder den karotin og bladgullpigmenter, eggehvitestoffer og enzymene
invertase, katalyse og inulase. Honning inneholder bestanddeler av Bkompleks.
B-kompleks i mikrogram pr. gram : Pantotensyre (0,55) riboflavin
(0,26), nikotinsyre (1,1), tiamin (0,044), pyridoxin (0,10), biotin (0,00066),
folisyre (0,03). Andre næringsstoffer som er nødvendige for honningbien, får
den fra pollen som også er funnet i bivoks. Kjemiske analyser av pollen viser
at de er rike på eggehvite og fett, og at de inneholder forskjellige kullhydrater
11
NYTTEN AV HONNING
som sukker, stivelse og cellulose. Foruten de bestanddeler som finnes i
blomstersaften, viser analyser av pollen hentet fra forskjellige kilder stor
uoverensstemmelse i fett, stivelse, mineral og eggehviteinnhold. Frisk bivoks
er av ensartet sammensetning. Fremstillingen av den har bare fulgt
sukkerforbrukket. Da dette er sannheten, kan man trygt gå ut fra at den i det
minste inneholder noen av bestanddelene biene har suget til seg.
I den perioden honningen blir høstet, bør man henvende seg til en birøkter og
kjøpe bivoks for et år fremover. Birøkterne kaller dette for hetter, fordi de må
fjerne hetten av hver bivokscelle for å slynge ut honningen. Er denne for hard
å tygge på, kan man smøre litt honning på.
Tett i nesen.
En 8 gammel gutt hadde i 4 måneder vært plaget av snue og ingenting hjalp
mot det. Nesa rant og han måtte hele tiden pusse den. Gutten hadde fjernet
mandlene og fjernet polypper i nesen da han var 3 år. Undersøkelsen av
nesen viste symptomer på høyfeber. Slimhinnen i nesen var meget blek og
fuktig. Gutten pustet gjennom munnen, da det opphovnede nesevevet hindret
han i å puste normalt. Etter å ha tygget i ca. 5 min. på en bit bivoks, var
gutten i stand til å puste gjennom nesen. Nesevevene skrumpet sammen og
slimhinnen fikk farge igjen og etter en uke var gutten så god som ny.
Bihulene.
Bihulene er en viktig del av pusteapparatet, for de står i forbindelse med
nesegangene og hjelper til å filtrere, fukte og varme den luften vi innånder.
Da de er hule rom i benet, vedrører de også stemmens resonans. Det er 8
huler fordelt på begge sider av hodet. Kjevehulene ligger i kinnene langs
nesehulene. Ethmoidal og sphenoidalhulene ligger bak nesen, nær
panneroten. De 2 gjenstående er pannehulene som ligger i pannebenet over
øynene. Disse står ikke i direkte forbindelse med nesehulene slik som de
andre gjør. Dette gjør behandlingen av dem vanskeligere, fordi man må ta 2
sett med huler i betraktning. Hinnene som forer disse hulene er om lag 1mm
tykke og de er dekket av en matte av fine hår. De ligner innsiden av nesen.
Hårene beveger seg frem og tilbake som varm luft i vinden, og denne
bevegelsen driver slim fra hulen. Dette er et meget effektivt selvrenseranlegg.
Når det oppstår betennelse i en eller flere bihuler, er det som regel på grunn
av en alkalisk urinreaksjon. Når man tygger bivoks, skifter urinreaksjonen fra
alkalisk til sur, det viser hvor hurtig bivoks frembringer en forandring i
kroppens kjemi. Derfor bør mennesker med anlegg for bihulebetennelse
huske hvilke næringsmidler som produserer en alkalisk urinreaksjon og
unngå dem, til de er kvitt betennelsen.
12
NYTTEN AV HONNING
Mengden av bivoks kan måles ut fra en vanlig tyggegummi. Ta en tilsvarende
bit bivoks hver time fra 4-6 timer. Tygg hver bit i 15 min. og sørg for at ingen
bit blir liggende igjen i munnen. Har man fått akutt bihulebetennelse, skulle 4-
6 timers tygging få symptomene til å forsvinne i løpet av en halv dag eller en
hel dags tid. Nesen vil da åpne seg igjen og smertene forsvinner.
Kroppsenergien vender tilbake og bihulene blir normale igjen. Det er lurt å
tygge en bit bivoks en gang om dagen en uke fremover, for å hindre at
plagen melder seg igjen. Hvis man tygger et stykke bivoks hver dag fra
begynnelsen av august til slutten av juni og dessuten tar 2 strøkne teskjeer
med honning til hvert måltid samtidig som man kontrollerer det daglige
kosthold, er det høyst usannsynlig at man får et nytt anfall bihulebetennelse,
influensa eller snueforkjølelse. Bivoks beskytter åndedrettsorganene mot
sykdom på en meget effektiv måte.
Høyfeber.
Høyfeber er en av de mest ubehagelige sykdommer som finnes. Folke-
Medisinen deler høyfeber inn i 3 klasser, mild, moderat og sterk.
Behandlingen av den er både forebyggende og symptomatisk. Hvis man
tygger bivoks hver dag i 1 mnd, før høyfeberen setter inn, vil den enten ikke
vise seg eller den kommer i en mild form. Er høyfeberen mild, holder det med
å tygge bivoks 3 ganger pr. uke. Det vil holde nesen åpen og tørr. Får man
ikke tak i bivoks, brukes 2 strøkne teskjeer honning til hvert måltid istedenfor.
Moderat høyfeber blir kurert ved å tygge bivoks 5 ganger om dagen i de 2
første dagene og siden 3 ganger om dagen så lenge det er nødvendig.
Angående moderat høysnue, er følgende observert :
1. Rennende øyne tørker på 3 minutter.
2. Tilstoppet nese begynner å åpne seg etter 3 min. På 6 min. er nesen klar
igjen og en kan puste skikkelig med munnen lukket.
3. Rennende nese blir tørr på 5 minutter.
4. Sår hals blir lindret på 3-5 minutter.
Har man sterk høysnue, gir folkemedisinen følgende råd :
1. 3 mnd. før den setter inn, tar man 1 strøken spiseskje honning til hvert
måltid. Fast honning er best, men flytende hjelper også. Ta også 1
spiseskje honning i et halvt glass vann ved sengetid.
2. 2 uker før høyfeberen setter inn, skal man ta en mikstur av 2 teskjeer
honning og 2 teskjeer eplesidereddik i et glass vann til frokost og ved
sengetid. Dette bør fortsettes med under hele høyfebersesongen.
3. Fortsett med 1 strøken teskje honning etter middag og kveldsmat. Om
nødvendig, tygg bivoks ofte nok i løpet av dagen til å holde nesen åpen
og tørr.
13
NYTTEN AV HONNING
Eddik og honningblandingene + tygging av bivoks virker bedre enn høyfeberinnsprøytninger.
Mens innsprøytningene ikke stopper slimdannelsen i nesen,
finnes det ikke slim igjen når man har anvendt folkemedisinen. Uansett hvor
slem høyfeberen er, med kløe i øyne og nese, vil man bare nyse litt og bli
kvitt vann i nese og øyne hvis man følger behandlingen nøye.
Følgende resultater kan observeres etter 3 dager :
1. Slutt på nysingen.
2. Tørre øyne på 3 minutter.
3. Tørr nese på 5-6 minutter.
4. Kan klappe hunden / katten / gi kyllinger mat / melke kyr / ri på hest / sove
i ulltepper / sove på fjærpute / arbeide i blomsterhage / lukte på rosene.
Videre er det konstatert at hvis man tygger bivoks 3-4 ganger uken, vil
høyfeberen gi seg etter ca. 2 år.
Eksempel 1.
En ungdom arbeidet på en gård. Hver kveld skulle han tømme kornsekker i
en lastevogn. Hver gang han gjorde dette, tetnet nesen og øynene rant. Etter
å ha tygget bivoks 3 ganger pr. dag i en uke, kunne han utføre arbeidet uten
noen som helst plager.
Eksempel 2.
En annen gårdsarbeider merket nesten ingenting til høyfeberen fordi han
tygget bivoks 3 ganger pr. dag. Han ble bedt om å la være å tygge midt i
høyonna, for å se om det var takket være bivoksen at han var kvitt
høyfeberen. I 7 dager var høyfeberen borte selv om støvet virvlet rundt han.
Den 8 dagen kom feberen tilbake like sterkt som før. Da han begynte å tygge
bivoks igjen, tok det ikke mange dagene før han var helt i orden igjen.
Disse positive resultatene er ikke begrenset til et bestemt geografisk område,
folkemedisinen kan fortelle om lignende tilfeller over hele verden. På William
Beaumont hospitalet i El Paso ble det i april 1936 satt i gang
eksperimentering ved behandling av høyfeber. Der begynner pollensesongen
i mars og når sitt høydepunkt i august. I 1936 brøt det ut så mange tilfeller av
høyfeber med alvorlige symptomer, at det ble satt i gang en kampanje mot
det forårsakende ugresset. Blant de mange husråd som ble diskutert med de
som var angrepet, var det bare et som lot til å ha virkelig verdi. Mange kunne
fortelle at de var blitt mer eller mindre helbredet av sykdommen ved å spise
honningprodukter og især ved å tygge bivoks.
14
NYTTEN AV HONNING
Mange som kjente til mine studier om folkemedisin, gjorde meg oppmerksom
på det klebrige stoffet i knopper og på barken av trærne. Det klebrige stoffet
er av naturen planlagt til å beskytte knoppene på planter og trær. Mauren
søker seg ut det klebrige stoffet på peonknoppene og det samme gjør
vepsen. Biene blir tiltrukket av det klebrige stoffet på barken av furu og
grantrær. Kvaen varierer i fargene brun, lyserød eller grå.
Når gårdbrukeren legger merke til at melkekuene spiser knopper for det
klebrige stoffets skyld og at geita gjør det samme, slår det ham at når han får
vondt i halsen, vil dette stoffet også hjelpe ham når han får vondt i halsen.
Så samler han de korte, kvaefylte grenene fra furutreet og litt nåler med.
Legg det i en kjele og dekk det med vann og la det putre langsomt på
komfyren i tre dager. Når vannet er blitt brunt siler man væsken og tykner den
med honning. Ta en teskje flere ganger daglig og sykdommen i
åndedrettsorganene vil ta slutt.
Dette er skrevet ut av boka til Dr. med. D. C. Jarvis
Veien til bedre helse gjennom sunt kosthold.
En lege koffert full av helseråd
Kapittelet: Nytten av honning
Hjemmenes forlag
Forkortet og skrevet ut av Jarl E. Vestlund
Og her er noen få setninger fra honningsentralens ordvalg.
Honning fører til et høyt glykogeninnhold i blodet. Et høyt glykogeninnhold i
blodet gjør sjansene for hjerteinfarkt mindre.
Honningens sukkerarter er ikke mer skadelig for tennene enn vanlig sukker.
Mange mener honning løst opp i spyttet gir inbhibinsk (hemmende) virkning
overfor karies. Med normalt renhold av tenner kan man trygt spise honning.
Enzymer hjelper med fordøyelsen av annen mat, fungerer i tillegg til
fordøyelsesorganenes egne.
Protein: Norsk honning har mer protein enn utenlandsk p.g.a. høyere
polleninnhold (blomsterstøv), 5000 pollenkorn pr. gram.
Honningens 22 ulike aminosyrer omfatter tilnærmet like mange som kroppen
trenger.
Honningens inbhibiner er viet stor oppmerksomhet fra medisinsk hold. Disse
stoffene virker sammen med andre egenskaper for eksempel hygroskopitet
slik at brannsår, kuttsår, liggesår og andre infeksjonssår begynner å gro
raskere og gir mindre arrdannelse. Velkjent er også antibiotisk vikning overfor
mikroorganismer som staphylococcus, salmonela, dysenteri, tyfus,
tuberkulose, og mange andre.
Historiens første lege, Hippocrates, sa: “Din mat skal være din medisin, din
medisin skal være din mat”.
SPIS HONNING!